Bedehusa har alt ein fotograf kan drøyma om. Strietapet og røyrstolar, falma jesusbilete og norskproduserte industrilamper, hekla dukar og bulka kaffikjelar, døden på Golgata og vona om evig liv. Ingen gudshus i verda ser ut som norske bedehus. 

Sjå, eg kjem snart! ble antatt Høstutstillingen i 2018.

Bedehusland vant «Åpen klasse» i Årets bilde 2017.

Juryens begrunnelse: Nostalgisk preg, vakker fargepalett, gjennomført og stilsikker. Fotografen skildrer en tid som snart er forbi og glemt. Historien fortelles gjennom rom og ikke gjennom mennesker. Samtidig er det spor etter menneskers liv, sporene på veien, maten til noen som nettopp har vært der, eller snart skal komme.

UTSTILLINGER

“Men selv om trening og sauedrift erstatter kristne liturgier betyr det ikke at den religiøse rammen, rommets opprinnelige form, blir borte. Og det er det som er så spennende med disse verkene: I likhet med Lundqvists hester – og bryggeinstallasjon åpner Berges fotoserie ikke bare for hva et trosrituales materielle form kan være når de institusjonaliserte rekvisittene er borte, men også hva slags innhold, mål, og retning det kan ha. Kroppen kan jo være et tempel så lenge den vedlikeholdes, for eksempel på en treningssykkel, slik en flokk sauer kan fungere som en liturgisk øvelse i enkel sinnsro. Det enkle og uanstrengte blir her et springbrett for tanken.

Jeg, for min del, spekulerer like gjerne om hva som er verdt å tro på her i livet ved å se på sauer, som å beskue Jesus på korset. ”

Kjetil Røed, kunstavisen.no

“Bildene er både lyse, fargerike og vakre, men de viser også et tap, eller savnet av et fellesskap. Før massemedienes og internetts tid var bedehuset ofte den eneste sosiale arenaen i mange lokalsamfunn. Koronakrisen får oss til å erkjenne at de endringene som alltid er der nå blir større og mye mer synlige.”

— Lars Elton, kunstkritiker i Dagsavisen